Det kan være mange grunner til at en elev ikke ønsker å gå på nærskolen sin. Grunner som mobbing, trivsel, faglig kvalitet, status, linjetilbud, grunnene er mange. Felles for alle disse grunnene er at politikerne skal holde seg langt unna vurderingen eleven foretar.
Politikernes oppgave er å gi et best mulig tilbud til elevene, så får det være opptil elevene å velge blant den lua med ulike linjer, fagkombinasjoner, studiespesialiserende eller yrkesfag vi har. Politikernes oppgave er kvalitet på tjenesten vi leverer. Hvilken tjeneste eleven velger, hvor eleven velger den tjenesten og hvorfor eleven velger den tjenesten det er selvfølgelig helt opp til eleven.
Hva sier opposisjonen?
Opposisjonen har ved tidligere ordskifter hevdet at dette vil ramme de svake elevene. Elever i Drammen kan risikere å måtte dra til en «distriktskole» dersom man får et dårlig snitt fra ungdomsskolen. Hvis dette er arbeiderpartiets sterkeste kort er jeg glad jeg ikke sitter på den siden av salen når dette vedtas.
For det første er det allerede slik i dag. Elever som har for dårlig snitt til å komme inn på nærskolen sin vil med dagens system også bli sendt til en annen skole, forskjellen er bare at vi gir alle andre valgmuligheter de ikke har i dag. Et annet aspekt ved den problemstillingen er at når vi ser at folk ikke får førstevalget sitt så må vi jobbe med saken! En lovfestet rett til nivåvalg ville gitt tilpasset opplæring og ville kanskje spesielt gitt elever med svak måloppnåelse en ekstra dytt fordi du da gir eleven utfordringer tilpasset deres eget nivå, ikke gjennomsnittseleven.
Oppsummert:
2012-modellen: Elever med et for dårlig karaktersnitt vil ikke få førstevalget sitt.
2011-modellen: Elever med et for dårlig karaktersnitt vil ikke få førstevalget sitt.
Slående likhet…
Tvungent skolevalg = kynisk modell
Dagens modell er en kynisk modell. Modellen er demotiverende og vil fra høsten av endelig bli omgjort. For noen år siden skulle Caroline Hagelien søke seg til videregående. Hun ville aller helst til Drammen VGS, men måtte gå på Røyken VGS fordi det var nærskolen. Caroline hadde karakterer som oppfylte krav, og motivasjonen som skulle til for litt lengre reisevei. Regelen om tvungen skolevalg satt en hinder. Venninnen til Caroline hadde for dårlige karakterer for å komme inn på Røyken VGS og ble sendt til Drammen VGS. Det er kynisme satt i system.
Elever som Caroline får fra høsten av mulighet til å søke seg til den skolen hun vil. Elever som venninnen må fortsette å jobbe på for å få bedre karakterer, så får de det som de vil også.
Hva gjøres andre steder?
Sitat fra inntaksleder i Hordaland: «I Hordaland har vi hatt fritt skolevalg siden inntaket i 2005. Det var i utgangspunktet stor skepsis til dette, særlig i forhold til om skolene i Bergen sentrum ville få “alle” søkerne med høy poengsum, mens bydelsskolene måtte nøye seg med resten. I tillegg kom uroen ute blant distriktskolene om de ville miste elever til Bergen. I hovedsak skjedde det svært lite i forhold til søkermønsteret. Vi fikk nok noen flere søkere til et par av sentrumsskolene, men ikke verre enn at skolene i bydelene kunne leve med dette. De siste årene har søkningen til bydelskolene blitt enda sterkere enn før. For skolene utenfor Bergen skjedde det også svært lite, med unntak av noen få søkere til Vg3 Allmennfaglig påbyggingskurs som ville forberede det kommende studentlivet i Bergen. I dag er fritt skolevalg eller ikke et uaktuelt politisk tema.. I Bergen går nesten 25 prosent av elevene på studiespesialisering på privat skole. Med en slik bakgrunn ønsker heller ikke politikerne å styre søkerne til en bydelsskole, og dermed medvirke til et konkurransefortrinn for de private skolene.
Jeg var en av de som var skeptisk til fritt skolevalg i utgangspunktet, men etter at dette ble innført har vi hatt vesentlig færre henvendelser om sommeren, og antall klagesaker er bortimot vekke. I tillegg slipper vi alt kontrollarbeid for å følge opp om søkerne har søkt nærmeste skole eller ikke. Søkerne aksepterer at det er slik, og vi har ikke fått noen tydelige skiller mellom såkalt A-skoler og B-skoler.»
La oss ta en titt på Møre og Romsdal og inntaksleder der:
«Vi har fritt skolevalg i Møre og Romsdal og har hatt det i ca 10 år.
Vi har en geografi som gjør at de fleste likevel ønsker å søke nærmest skole, så dette fungerer veldig greit».
Andre fylker som har fritt skolevalg er Oslo, Akershus, Aust-Agder, Vest-Agder og Nord-Trøndelag. Praksisen i disse fylkene fungerer så bra at det ikke er et politisk tema for skifte en gang.
Fritt skolevalg er fasiten i 2012, det betyr mer makt til elevene og mindre til politikerne. HURRA!
